Reisebrev fra Challengdamene i sommer.

Grete Skaktavl Keyser forteller:

Min datter Margrete Keyser i Amazon med Nina Elisabeth Storvik som kartleser, og jeg med min TR3 og Thea Sundt som kartleser dro med fergen til Kiel. Godt sponset av ColorLine.
Autobahn med gamle biler er enda verre en med moderne sådanne!  Stau og stau! Synd at biltoget til Paris ikke går lenger. Innkjøringen til startsted gikk via rundkjøringen L'Arc de Triomph/Place Ch. de Gaulle til Place des Invalides. 10 felt rundt og rundt. På veien hadde vi fått med min niese Cathrine Keyser med kartleser Anna Sylvan. TTeam Spitsbergen var samlet. Isbjørnbildet er tatt av min datter. Hun og Nina Elisabeth bor i Longyearbyen.  Les mer-->

 

Lang historie kort;
Dag 1- 427 km ut av Paris og videre på småveier til Vittel med fire til seks pålitelighetsetapper hver dag.
Dag 2- 418 km videre til Aix les Bains
Dag 3- 322 km til Les Deux Alpes. Veiene blir verre og verre. Col de la Madelaine var stengt pga sne, ellers bar det over Col Croix de Fer, Col Glandon og mange andre. Mye samme løype som i Rallye Monte-Carlo, men du verden for en forskjell å kjøre i juni fremfor februar!
Dag 4- 322 km til Domaine de Pont Royal. Her var det 7000 hollandske syklister på veien. Starten gikk unna med 10 sekunders mellomrom for å komme ut før veien ble stengt.
Dag 5- 184 km til lunch og mål på vingården som sponset oss hele veien.

Det var 86 startende lag i 3 klasser. Dette året var 100% kvinnelig! Margrete og Nina Elisabeth ble nr. 2 av alle de 86. Cathrine og Anna ble nr. 16 av 65 i samme klasse, og Thea og jeg nr. 17. Cathrine og Anna slet med elektronisk tripp, Thea og jeg med min doble Halda. Begge klikket med ujevne mellomrom. Uanset, vi er førnøyd med resultatet. innsats. Vinnerne kjørte en rallyrigget Renault Alpine med elektronisk utstyr, og disse to kjørte en duvende, original Amazon med dobbel Halda, stoppeklokker og tabeller. Og de var nybegynnere!!!!
Det er kjempegøy å være med på dette løpet! Thea og jeg har deltatt en gang før. Ingen fra Norden hadde vært med da. I år var vi altså 3 norske og et finsk lag. Flere bilglade damer bør kjenne sin besøkelsestid her. (Man kan ha med en mannlig kartleser.) Vi er i hvert fall hektet.
Veien hjem gikk via Menton og Milano til biltoget i Lørrach. Vi pleiet Amazonen oppover, og lurte på hvor lenge høyre forhjulslager ville holde. Det holdt til Kiel og en deilig båttur hjem. Så ble det på henger til verksted.
Vi måttet slifte lagre på alle 3 bilene.