Challenge for Dummies - Introduksjon

Etter å ha deltatt i Challenge løp i snart 1 år tenkte jeg å oppsummere noen erfaringer for andre som kanskje snuser på å ta del i denne aktiviteten.

Bakgrunnen min var en generell interesse for bil samt at jeg eier en 1998 modell Morgan 4/4 som jeg mente ville kvalifisere til å delta. Challenge i Norge stiller ingen krav til alder på bil, men det er et faktum at de fleste stiller med gamle og godt vedlikeholdte biler som tildels er forberedt for Challenge. Det er også et poeng at endel utenlandske arrangører har krav til alder på bil; Rallye Monte-Carlo Historique som kanskje er det mest kjente løpet vil i 2008 flytte aldersbegrensing fra biler produsert før 1977 til biler produsert før 1980, i tillegg har disse en liste over bilemerker/modeller som de aksepterer men dette er ikke vanlig for alle utenlandske løp.

Hva er så kravet til bilen?

Til høstløpet 2007 der vi stilte med Morgan var det tre ting vi måtte gjøre: (1) Vi installerte en kalibrerbar trippteller på kartlesers side, med hjelp av Norsk Speedometerservice (2) Vi måtte låne hjelmer som er påkrevd for åpne biler under såkalt ferdighetsprøve, dette er ikke nødvendig for lukkede biler. (3) Kjøpe førstehjelpsutstyr.

Bilen skal være i normalt god stand og godkjent for vanlig bruk. Før alle løp vil arrangøren gå gjennom bilen og sjekke at bremser, lys, belter, horn etc fungerer som det skal (såkalt teknisk kontroll). Man må ha førstehjelpsutstyr, varseltrekant og gul refleksvest.

Av nødvendig utstyr forøvrig vil man trenge en eller flere stoppeklokker (digital utgave er godkjent, jeg kjøpte denne hos Claes Ohlsson) og tidtabeller (kjøpte dette hos KNA Oslo, alternativt finnes det varianter laget i Excel). Et kartbrett er nødvendig, her kan man bruke en hvilken som helst plate i egnet størrelse. I praksis kommer en kjøreorde som en A4 hefte (noen ganger dobbeltsidig), i tillegg til dette må man på kartbrettet ha plass til tidtabell (KNA sin er A5 format). Noen dokumentklyper som kan feste papir til kartbrettet kan være hensiktsmessig, penner i forskjellig farge vil være nyttig.

Krav til deltaker?

Før løpet bør man skaffe seg en ide om hva man vil møte av utfordringer slik at man er i stand til å fullføre løpet. Man må ordne med lisens, men for norske løp kan man kjøpe engangslisens før start for ca 100 kr, dette er uproblematisk. Selvfølgelig må sjåfør ha sertifikat. Karleser kan ikke være yngre enn 14 år. Begge må ha lisens. Alternativt kan man kjøpe helårslisens fra Norges Bilsportforbund for sjåfør og for kartleser, internasjonale lisenser kan også kjøpes hos NBF.

Skal man kjøre løp som avikles når det er mørkt ute vil man i praksis måtte ha kartleserlampe (hodelykt er et meget godt alternativ), de fleste biler har ekstralys fordi det er viktig med god sikt. Alle løp jeg har kjørt har hatt mye svingete småveier på grus uten gatelys, ekstralys gjør denne opplevelsen større i mørket.

I praksis har mange utstyrt bilen med flere tripptellere, én kan være koblet til speedometerwire mens tripp nr. 2 tar signaler fra egen giver på f.eks mellomaksel eller hjul, dette for å ha backup dersom noe skulle ryke. For nybegynnere holder det lenge med 1 tripp. Kompass er nyttig når man navigerer etter kart eller når det er mørkt og man ikke er kjent. De fleste har med en stor lupe, gjerne med innbygd lys, som benyttes til å tolke kart.

Kjøreordre blir gjerne delt ut 2 timer før løpet slik at man får forberedt seg på hvor man skal kjøre. Denne består av kart, evt beskrivelse og tulipanpiler med km angivelser. I klassen for nybegynner (C-klassen) vil normalt alle kryss man skal passere være angitt med tulipanpiler, disse er en visuell angivelse av hvordan skal kjøre gjennom krysset. I andre klasser er nødvendigvis ikke alle kryss angitt med tulipanpiler og man må derfor kombinere med bruk av kart. Tulipanpiler har km angivelse, med 2 desimaler, så man får avstemt med trippen at man kjører rett. Har man ikke tulipanpil for et kryss, et veidele e.l. må man forholde seg til kartet alene og man får ikke alltid like god bekreftelse på at man kjører riktig løype.











Fig 1: Eks på tulipan pil der man kommer inn i rundkjøring og skal ta første til høyre ut av rundkjøringen











Fig 2: Eks på tulipan pil hvor man skal passerer over bro, dernest avkjøring til høyre

Tripptelleren benyttes til å holde snittfart i de deler av løpet der dette er et krav, og som hjelpemiddel for navigeringen

Hva er så et Challenge løp?

Under et Challenge løp som f.eks går over en hel dag vil man typisk tilbakelegge totalt mellom 20 og 30 mil på offentlig (og muligens noe privat) vei, fordelt på f.eks 5-10 etapper av forkjellig lengde. Etappene er avgrenset med en såkalt tidkontroll (TK) i hver ende, dvs etappe 1 vil gå mellom TK1 og TK2, etappe 2 vil gå mellom TK2 og TK3 osv. For sen eller for tidlig ankomst til TK straffes som så mye annet under løpet med prikker, den som vinner løpet til slutt er den som totalt sett har færrest prikker!

Det er 4 typer etapper (eller prøver):
1. Pålitlighetsetappe (P-Etappe)
2. Orientringsetappe (O-Etappe)
3. Ferdigetsprøve (Førerprøve)
4. Transportetappe

Pålitligetsetappen er den mest komplekse for i deler av denne vil det i tillegg til at man skal kjøre rett vei være krav om å holde snitthastighet(er), denne delen av pålitlighetetappen kalles da en regularity. I Norge vil en regularity sjelden være over 50 km/t, og den legges gjerne til smale grusveier, mao hvis man gjør feil er det ofte tøft å kjøre inn tapt tid selv for snitthastigheter under 50 km/t. Kartlesing under en regularity er gjerne enklere enn under en ren orienteringsetappe.

En pålitlighetetappe kan ha en eller flere regularities og en regularity kan være satt sammen av flere snitthastigheter, såkalt hastighetsskift (mest normalt i B- og A-klassen).
Under en regularity vil man i tillegg til å kjøre riktig vei også måtte forholde seg til stoppeklokke, trippteller og tidtabell. Tidtabellen viser hvor mange sekunder man skal benytte for utkjørt distanse, med 100 meters intervaller, for aktuell hastiget. Informasjon fra tidtabell må under kjøring matches mot tripp og stoppeklokke. NB! GPS eller tilsvarenden hjelpemidler er ikke lov, men i C-klassen vil man antakelig få lov hvis man er nybegynner.

En regularity kan være lang, tidtabellen må derfor gjerne gå til 50 km selv om normalen ligger nærmere 10 km.

I bilen må man ha tabeller for hastigheter mellom 25 og 50 km/t, jeg har opplevd at vi i Norge skal holde 60 km/t men da er egen tabell blitt utdelt (NB! arrangør må innhente spesiell dispensasjon for regularity med hastighet over 50 km/t) . KNA sin tabell går fra 20 til 60 km/t

Om du tror det er enkelt med regularity så tar du ikke så feil, alt er enkelt når man gjør det riktig men i praksis så er det mye som som vil kunne påvirke dine resultater og som kan gjøre en regularity vanskelig.

Arrangøren har plassert ut postmannskaper som klokker deg under regularities, kommer du noen sekunder for tidlig eller for sent så påløper prikker. Under en regularity kan det være flere såkalte hemmelige tidkontroller (HTK) der du blir målt. De aller beste er gjerne ved hver HTK på riktig tidspunkt ± 2 sekunder.

Pålitlighetsetapper er en test av hele ekvipasjen og følgelig hvordan samarbeidet i bilen fungerer, men det er kartleser som helt klart har den tyngste og viktigste jobben.
Orienteringsetapper er gjerne de lengste etappene og minner om pålitlighetsetapper uten regularites. Krav til kartlesing er ofte større da arrangøren har prøvd å finne veier som er ennå mer utfordrene, noen ganger har jeg opplevd å være inne på tunet til folk og rundet f.eks stabburet på en gård. Alltid står folk å heier og vinker :-)

Felles for pålitighetsetapper og orienteringetapper er at man må følge med på veien etter såkalte passeringskontroller (PK), dette er bokstavskilt som arrangøren har satt ut og som skal noteres på et kontrollkort, mangler man PK’er vil man få prikkbelastning deretter. PK’er er ikke så ofte å finne under regularitydelen av en pålitlighetsetappe, men man kan aldri være helt sikker. Ansvar for observere og notere PK’er er gjerne delegert til sjåfør, da kartleser normalt har mer enn nok. Noen ganger vil en PK være en stemplingskontroll der du må stoppe og stemple i kontrollkortet.

Ferdighetsprøver (eller førerprøver) består ofte av en kjegleløype på åpen plass (gjerne med is om vinteren) eller banekjøring, Her er det ingen PK’er eller store kartleserutfordringer, det er sjåføren som testes. Prikker blir gitt utifra forbrukt tid og evt feil passering av kjegler. Challenge er primært ikke et racerløp så prikkbelastninger på førerprøver gjør normalt ikke det største utslaget i total prikkbelastning. Førerprøver premieres ofte separat selv om prikkene inngår i totalresultatet for løpet.

I tillegg til de forskjellig elementene som gir prikker under etappene vil det være prikkebelastning dersom man kommer for sent inn til TK ved avsluttet etappe. For hver etappe vil man få en ny starttid, kjøreordren angir hvor lang tid du skal benytte på etappen dvs du kan beregne tidspunkt for når du skal komme inn til TK som markerer avslutning for etappen. Kjører man seg bort under en orienteringsetappe og bruker for lang tid, må man vurdere å finne alternativ vei til avsluttende TK opp mot ulempen der er å eventuelt miste PK’er.

Annet:
For flere-dagers-løp vil selvfølgelig bilholdet spille inn. Det et gjerne begrenset tid og mulighet til å utføre service på egen bil under dagen mellom etappene, om natten er det gjerne parc fermé, dvs fellesparkering for bilene (med vakthold) og man slipper ikke til bilen før kanskje 10 minutter før start dagen derpå. Bare det å fylle bensin kan være en utfordring, spesielt hvis man ikke har husket å ta med egen blytilsetning. Siden Challenge kan kjøres med et relativt begrenset budsjett så ønsker man normalt å klare seg uten egen servicebil, mao man tar med reservedeler og utfører nødvendige reparasjoner selv.

Det er få grunner til å ha en trimmet bil, det er flere grunner til å ha en pålitelig bil. Dersom man mener å kunne kombinere dette skal man tenke litt på hvilke løp man ønsker å delta i og sjekke arrangørens krav til bil. I norske Challenge løp er det ingen begrensinger.
Har man en gammel bil så bør man kontrollere om det finnes såkalte homologiseringspapirer for biltypen, dvs at det internasjonale bilforbundet (FIA) tidligere har godkjent bilen for rally og har spesifikasjoner for hva som er lov å gjøre med bilen.

Interessen for Challenge ble til slutt så stor at Morgan ble erstattet med en VW 1303 S som stadig blir forbedret mtp Challenge, mer om dette en annen gang

Vil du gå dypere inn konkurransereglement for Challenge-løp så vil du bl.annet finne ut hvordan prikk belastningen defineres. Terminlisten og søknadsskjema for lisenser finner du på samme sted

Challengeløpene i Norge inngår i cup'en der totalvinneren kåres etter årets siste løp